På tur til Østerike

Mandag 24. mars hadde Adrian Blue & Golden Banquett med speidern. Det var kjekt. Vi fikk servert middag og kaker. Så var det konkurranse; om å gjøre å bygge det høyeste bygget av mini-marshmellows og tannpirkere. Gruppa til Adrian vant ære og berømmelse :) Det var også Adrians gruppe som hadde ansvaret for å framføre noen sketsjer.

På tirsdag var vi i Dammam på en souq. Et arabisk marked. Vi var de eneste der som ikke var arabere, og det tror jeg alle som var der fikk med seg. Mange kom bort til oss og ville ta bilder med oss. Vi var veldig populære :) Hallvard ble til og med intervjuet av en avis som dekket arangementet.

Så var det dagen før avreise. Vegard skulle til Nepal og vi skulle til Østerike å stå på ski. Klokken 13:30 ringe de fra skolen og sa at Vegard hadde skadet foten sin når han spilte basketball. Hallvard og jeg dro og hentet han og kjørte ned på klinikken. Han hadde fryktelig vondt. Der fikk vi beskjed om at det var et lite brudd i ankelen. Det skrinla alle planer for Nepal. Ikke mulig å vandre opp i Himalaya med gips på foten. Jeg vet ikke hvem som hadde det verst av Vegard, Hallvard og meg. Det var helt forferdelig å få beskjed om at han ikke kunne dra. Både Hallvard og jeg er veldig imponert over måten Vegard takler dette på. Han synes det er fryktelig trist selvfølgelig, og var veldig lei seg. Men han aksepterte veldig fort situasjonen og han har ikke vært sur og grinete for at han ikke kunne dra. Tror nok smertene han hadde også var med på å bekrefte at å dra ikke var en mulighet. 6 dager med vandring i fjellene var vel ikke det som sto øverst på list over ting å gjøre med en brukket fot.
På ettermiddagen kom Nick, en av kompisene han skulle dra på tur med og hentet han. Han ble med Nick hjem. Der tok de seg godt av han og tok han med på Baskin Robins og kjøpte is.
Straks vi fikk beskjed om at Vegard ikke kunne dra til Nepal måtte vi vurdere hva vi skulle gjøre. Vi hadde jo billetter til Østerike samme dag. Hallvard hev seg i bilen og kjørte til Khobar for å se om det var mulig å få en ekstra billett slik at han kunne bli med oss. Det var enten det eller at vi måtte avbestille vår tur. Heldigvis ordnet deg seg. Det var en billett igjen.

Vi landet i Munchen på lørdag formiddag. Der spiste vi frokost på flyplassen, var og kjøpte Bayern Munchen dakter til guttene (der gikk reisepengene farmor og farfar) og hentet leiebilen. Vi fikk leie en VW Passat stasjonsvogn. Så gikk turen til Østerike. Vi bor på Alpenland Sportshotel i Maria Alm. Det var ca 2 1/2 time å kjøre. Vi kom på hotellet og fikk sjekket inn. Så dro vi en tur til Saalfelden og handlet. Det er nærmeste tettsted. Ligger ca 5 minutt fra hotellet. Der fikk vi handlet øl og vin og andre nødvendigheter. Når vi kom tilbake på hotellet gikk vi ut på verandaen og satte oss. Spiste skinke, oliven, fylte paprika og nøt litt flytende herligheter. Strålende solskinn og 15-16 grader. Fantastisk.

På søndag var det også et fantastisk vær. Da dro vi på ski. Kjørte ca 10 minutter og kom til Hintermoos. Der var det en gondol som gikk opp til 1634 moh. Da kom vi til Gabühel. Der var det en flott hytte hvor Vegard tilbrakte dagen. Han hadde med seg en bok som han satt og leste i. Vi var innom han og holdt han med selskap innimellom. Så spiste vi lunsj sammen der. Etter første turen i bakken måtte vi inn og ta av oss klær. Det var veldig varmt. En helt fantastisk dag for oss som var på ski.

Utsikten fra bakken.

Utsikten fra kaffeen.

Adrian og mamma i bakken.

Vegard på vein ned i gondolen.

Når vi kom tilbake på hotellet var det klart for Liverpool kamp. Mens noen satt klistret forran en liten Ipad, valgte andre å tilbringe en fredelig stund med noe godt i glasset på verandaen.

I dag har vi vært på biltur. Vi kjørte til Hallein. En by like utenfor Salzburg. Er ca en time fra hotellet. Vi kjørte innom Tyskland på turen. Der besøkte vi Salzwelten. Det er en saltgruve. Der var vi med på en guidet tur. Vi fikk på oss noen bukser og jakker. Så tok vi et "gruvetog" et godt stykke inn i gruva. Der fikk vi se en film (den var delt opp i flere deler og vi fikk sett litt på hvert stopp inne i gruva) om historien til gruva. Vi fikk skli ned to lange gruve rusjebaner. Vi fikk også en båttur over en salt innsjø. Det var veldig interessant, og både guttene og vi koste oss.

Ferdig påkledd og klare for tur i gruva.

Mine søte pirajaer.

Også nede i gruva måtte vi over til Tyskland.

Her er en av rusjebanene vi tok. Man sitter med føttene på hver side av de to rennene i midten, så lener man seg bakover å fyker avgårde. Det var høydepunktet med turen.

Gruvetoget.

I morgen har vi planer om å ta turen opp til Kaprun og stå på ski. Det er en isbre ca en halv times kjøring fra hotellet.

Saudi Arabisk bryllup

På mandag ettermiddag var Madalena og jeg og gikk oss en tur på stranda. Vi fant en diger død skillpadde som var skylt på land. Men den var full av fluer og så ikke noe fin ut, så jeg tok ikke bilde av den.  Vi fant også en stilig krabbe, den tok jeg bilde av :)

På tirsdag dro vi (fortsatt Madalena og jeg) med shopperbussen til Khobar for å finne en kjole til bryllupet vi var invitert i på fredag. Vi fant både kjole og sko og var veldig fornøyd. Vi tenkte å spise lunsj i kjelleren på kjøpesenteret. Der har de laget til en arabisk souq. Mer som et arabisk marked. Det så vedig spennende ut og det satt folk der og spiste arabisk mat som så god ut. Så vi bestemte oss for å prøve det.

Vårt lille problem var at alt sto på arabisk og alle snakket bare arabisk. Vi fikk (trodde vi) formidlet at vi ville ha mat. De pekte på et bord, og vi satt oss ned og ventet. Etter en stund kom de med arabisk brød, noe hummus laget av bønner og arabisk te. Det var noe alle fikk, så vi smånippet litt til det mens vi ventet på maten.

Etter en stund så stengte de sjappa for da var det bønnetid. Hmmmm, kanskje vi får mat etter de er ferdig med bønnetiden da tenkte vi. Men da bønnetiden var ferdig kom de og ryddet vekk alt fra bordet vårt. Så vi ga opp hele lunsj prosjektet, betalte og gikk. Vi hadde i alle fall fått litt brød og te.

På fredag var det bilshow her i campen. Adrian og jeg var å kikket på biler og motorsykler. Det var mye stilig. Adrian fant Bumblebee.

På kvelden skulle jeg i bryllup. Hallvard var på jobb, det samme var Madalenas mann, så vi måtte få Keith til å være vår sjåfør. Han og to andre av Hallvards kollegaer kjørte oss til Qatif. Det var der bryllupet var. Det var niesen til Hallvards saudiske kollega Mobarak som giftet seg. Vi kom dit ca kl åtte på kvelden.

Det var to forskjellige innganger. En for damer og en for menn. Det er ikke normalt og ha med seg gaver til brudeparet, men vi hadde alikevell kjøpt noe. For det er vår tradisjon.

Når vi kom inn der måtte vi levere fra oss mobilen. Det er fordi det ikke er lov å ta bilder siden alle damene tar av seg abayaen. Vi kom inn i en stor hall. Der var det veldig mye røkelse hele kvelden. Så ble vi vist inn i et digert rom med en catwalk i midten og en scene innerts i rommet. Over alt var det stoler og bord. Tipper at det i alle fall var plass til 300 stk der inne. Og det var bare damer. Mennen hadde sitt eget rom, som jeg tipper var tilsvarende.
Med det samme vi kom inn svermet småjentene rundt oss. Alle sammen måtte ta på håret mitt og kniste og finste rundt oss.

Og disse damene kan og pynte seg. Det var kjoler og make up fra en annen dimensjon. Det som overasket meg mest med påkledningen var at det ikke virker som om det er så viktig hvordan det ser ut når kjolen først kommer på. Om BHen vises eller om man har en singlett under kjolen med bar rygg og om man er diger så er jo mer tettsittende kjole, jo bedre. Men flott var det i alle fall.
På alle bord sto det te, vann og arabiske søte brød. Og hele tiden ble det servert søtsaker. Dadler, små kaker, ostekaker og arabisk kaffe.

Musikk var det også. Høy musikk. Hver sang begynte rolig så ble det mer rytmer. Da var mange oppe på scenen og catwalken og danset. På slutten av sangen ble det rolig igjen og da gikk alle og satte seg. Slik fortsatte det utover hele kvelden. Jeg tror alle viste hvem vi var, for stadig kom det noen bort til oss og fortalte (på arabisk og kropsspråk) at de var i slekt med Mobarak som hadde invitert oss.
Vi satt og observerte et par danser. Så kom det noen damer og inviterte oss med opp for å danse. Veldig interesant å se. De danser i par. To stykker mot hverandre, nesten som en forførende dans for hverandre. Mye armbevegelser og enkle steg, så jeg tror vi klarte oss bra. Vi ble i alle fall invitert opp flere ganger. Vi gikk også opp uten å bli invitert, og da svermet det damer rundt oss som ville danse. Tror mange ville invitere oss opp men de våget ikke.

Så, ved elleve tiden fikk vi beskjed om å ta på oss abayaene. På det tidspuktet kom det en dame og satte seg ved siden av oss. Hun snakket litt engelsk og forklarte oss hva som skulle skje. Da var det tid for bruden å komme. Hun kom gående opp catwalken, veldig sakte. Hun hadde på seg en hvit "havfrue" brudekjole. Vedig fin. Akkurat som vi bruker i vår kultur. Hele tiden ble det kastet roseblader på henne fra en "luftkanon", og noen damer gikk med røkelse på hver side av henne. Det var et et profesjonelt team som var der og filmet og tok bilder. Etter hun var gått opp catwalken gikk hun og satte seg på en sofa på scenen. Hun så veldig alvorlig ut hele tiden. Nesten ikke et smil å se. Hennes mor gikk rundt henne og sørget for at kjolen lå fint hele tiden, hun smilte heller ikke. Etter hun hadde satt seg tok alle av seg abayaene igjen og fortsatte dansen. Etter et par sanger måtte vi igjen ta abayaene på. Da kom brudgommen og hans far. De gikk raskt opp catwalken til scenen. Der satte de seg ned ved siden av bruden. Når de hadde satt seg, gikk folk opp og gratulerte de. Så var det mer musikk. Da var det bare de på scenen som danset, foruten bruden og brudgommen. De satt bare å kikket på. Oppe på scenen var foreldrene til brudeparet, søsken og besteforeldre.

De var der kanskje 10 minutter før alle gikk ut igjen. Da dro bruden og brdugommen til hotellet. Det er ikke mye de ser av sin egen bryllupsfest. Så var det tid for middag. Da var klokka nesten tolv. Men da måtte vi desverre dra, for da sto sjåførene vår utenfor og ventet på oss. De hadde vært i Khobar og spist middag og skulle plukke oss opp på hjemveien. Etter middagen var det i følge damen ved siden av oss litt mer dans før alle dro hjem igjen. Så vi hadde fått med oss det viktigste. Det var en flott opplevelse, og vi er så takknemmelige for at vi ble invitert.

Mange bursdager

Nå er det meste av forberedelser til Vegards Nepal tur i orden. Denne uka var han og tok Tyfus vaksine. Og hans visum til Nepal er nå kommet tilbake. Er ikke mange dager igjen nå. Avreise 28. mars. Samme dag drar vi andre tre til Østerike. I dag kom pakke fra Siw med vinterklær til Adrian, så da er vi alle klare. I pakken var det også en spesialforsendelse til Adrian. Det ble veldig populært.

Adrian har leste Harry Potter siden desember. I går ble han ferdig med siste bok og det var klart for filmkveld for Adrian og mamma. Vi var på butikken og handlet oss en bærepose med nammis og kikket de to siste filmene. Nå venter nye bokprosjekt.

Vegard og et par klassekompiser har et prosjekt i science. De bygger noen broer og skal se hvor mye vekt de tåler.

På tirsdager har Adrian speider. Sist tirsdag var Hallvard med oss og lærte guttene å knyte knuter og kaste tau. Det var veldig populært. Vi ble ikke helt ferdig så han må nok stille opp på tirsdag som kommer også.

På onsdag hadde vi årests første Shamal. Sandstorm. Litt merkelig, jeg kom hjem ca kvart på elleve og da var været helt fint. Bare litt vind. Så, 5 minutter etter jeg kom hjem kikket jeg ut vinduet. Da var det plutselig helt gult ute. Veldig ubehagelig å være ute under en sandstorm. Mye vind og finkornet sand som trenger seg inn i munn, nese og øyne. Men det var veldig varmt. Tempen kom opp i 37 grader. Nester 10 grader mer en det sm bruker å være her om dagene nå. Hallvard var i Dhahran og spilte golf med en kollega. Han kom hjem med rennende øyne. På kvelden kom det tordenvære med regn, så sanden la seg heldigvis.

Slik drar Adrian på skolen når sandstormen herjer. Med svømmebriller.

På torsdag ettermiddag var det bursdagsfeiring for Jenny. Vi var 7 damer som tok bussen til Dhahran. Der ble vi hentet av en sjåfør som kjørte oss til en italiensk resturant i Khobar. Var veldig koselig, men dette landet er av og til en tolmodighetsprøve. For det første var bussen herifra over en halv time forsinket. Så var sjåføren som skulle plukke oss opp i Dhahran over en halv time forsinket. Og når vi skulle hjem måtte vi også vente i over en halv time mer enn det vi hadde beregnet (og ja vi hadde ikke forventet at han skulle komme presis). Alt hadde vært så mye enklere om vi kunne ha kjør selv....

På bilde under: Nohra fra Colombia, Omayra fra Venesuela, Madalena fra Portugal, Jenny fra Colombia, Paola fra Colombia, jeg og Angelica fra Colombia.

På fredag var det bursdagspaty for Emilia. Hun ble 5 år. Det var hula-party på Yacht Clubben. Været var ok, men litt mye vind så det ble litt kald ute. Vegard var på bursdag til en klassekompis.

I dag var Adrian på Minion bursdag til sin klassekompis Willard.

Hallvard kom hjem fra jobb på fredag. Da hadde han fått tatt sitt første sertifikat på Sea Island. Licence 3. Bare en hel haug igjen da.

Ny helg, ny konkurranse

På fredag hadde vi planlagt grilling på Yacht cluben. Men når vi våknet opp fredag morgen så regnet det faktisk. Vi hadde handlet inn og hadde det meste klart allerede torsdag kveld. Ca 20 stk skulle vi være. Så det ble til at vi hadde det hjemme hos oss i stedet. Som Hallvard sa; vi nordmenn er vant til å grille under en paraply. Det ble heldigvis ikke nødvendig. Ble ikke mye regn, men litt for mye vind til at det ville vært trivelig på stranda. Totalt ble vi 18 stk. Det ble mye god mat og god drikke.

Kjøkkengjengen; Isabel fra Portugal i rødt, Beata fra Polen/Danmark i hvitt og Madalena fra Portugal i grønt.

En sunn desert etter middag. Her har vi fra venstre; Matthew fra New Zeeland, Michelina fra Martinique (Frankrike), meg, Madalena fortsatt fra Portugal, Keith fra Scottland, Beata Polen/Danmark og Hallvard.

I helga var vi i Dhahran og kikket på Vegards siste Track & Field møte. Det var en nydelig dag med sol og varme. Var en del vind så det var tøft å springe men vinden var ikke kald.
Vegard deltok i 1600 meter. Der kom han på andre plass med tiden 5,53. Så var det 800 meter. Også andre plass. Innimellom der var det lengdehopp. Der ble det tredje plass med ett hopp på 4,33. Han var litt uheldig og fikk den ene hånda bak seg. Så sprang han siste etappen på staffet, hvor de også endte på andre plass.

Her er det oppvarming. Vegard og Ryan (han som stakk av med alle første plassene).

Start 1600 meter.

Noen som har en pizza pause.

Å hopp sann.

Å slik endte det.

Her nyter vi dagen som tilskuere. Fra venster; Jim fra USA, Hallvard, Åsa fra Sverige (gift med Jim), meg, Carlos fra Portugal og Adrian.

I dag har Adrian vært hjem fra skolen. Han har ikke vært helt i form. Hoster en del, litt vondt i halsen, litt vondt i magen. Men det har bedret seg betraktelig i løpet av dagen og han (og jeg) er helt klar for skole i morgen.

Vegard var å opererte den andre stortå si i dag for inngrodd tånegl. Han har plagdes en del med den i det siste, men ville vente til T&F sessongen var over så han ikke måtte stå over noen konkurranser. Legen fjernet en del av neglen på begge sider i dag, og det var noen store biter han plukket ut fra tåa, så det har sikkert ikke vært veldig behagelig å springe med. Men nå blir det forhåpentligvis bra.