Saudi Arabisk bryllup

På mandag ettermiddag var Madalena og jeg og gikk oss en tur på stranda. Vi fant en diger død skillpadde som var skylt på land. Men den var full av fluer og så ikke noe fin ut, så jeg tok ikke bilde av den.  Vi fant også en stilig krabbe, den tok jeg bilde av :)

På tirsdag dro vi (fortsatt Madalena og jeg) med shopperbussen til Khobar for å finne en kjole til bryllupet vi var invitert i på fredag. Vi fant både kjole og sko og var veldig fornøyd. Vi tenkte å spise lunsj i kjelleren på kjøpesenteret. Der har de laget til en arabisk souq. Mer som et arabisk marked. Det så vedig spennende ut og det satt folk der og spiste arabisk mat som så god ut. Så vi bestemte oss for å prøve det.

Vårt lille problem var at alt sto på arabisk og alle snakket bare arabisk. Vi fikk (trodde vi) formidlet at vi ville ha mat. De pekte på et bord, og vi satt oss ned og ventet. Etter en stund kom de med arabisk brød, noe hummus laget av bønner og arabisk te. Det var noe alle fikk, så vi smånippet litt til det mens vi ventet på maten.

Etter en stund så stengte de sjappa for da var det bønnetid. Hmmmm, kanskje vi får mat etter de er ferdig med bønnetiden da tenkte vi. Men da bønnetiden var ferdig kom de og ryddet vekk alt fra bordet vårt. Så vi ga opp hele lunsj prosjektet, betalte og gikk. Vi hadde i alle fall fått litt brød og te.

På fredag var det bilshow her i campen. Adrian og jeg var å kikket på biler og motorsykler. Det var mye stilig. Adrian fant Bumblebee.

På kvelden skulle jeg i bryllup. Hallvard var på jobb, det samme var Madalenas mann, så vi måtte få Keith til å være vår sjåfør. Han og to andre av Hallvards kollegaer kjørte oss til Qatif. Det var der bryllupet var. Det var niesen til Hallvards saudiske kollega Mobarak som giftet seg. Vi kom dit ca kl åtte på kvelden.

Det var to forskjellige innganger. En for damer og en for menn. Det er ikke normalt og ha med seg gaver til brudeparet, men vi hadde alikevell kjøpt noe. For det er vår tradisjon.

Når vi kom inn der måtte vi levere fra oss mobilen. Det er fordi det ikke er lov å ta bilder siden alle damene tar av seg abayaen. Vi kom inn i en stor hall. Der var det veldig mye røkelse hele kvelden. Så ble vi vist inn i et digert rom med en catwalk i midten og en scene innerts i rommet. Over alt var det stoler og bord. Tipper at det i alle fall var plass til 300 stk der inne. Og det var bare damer. Mennen hadde sitt eget rom, som jeg tipper var tilsvarende.
Med det samme vi kom inn svermet småjentene rundt oss. Alle sammen måtte ta på håret mitt og kniste og finste rundt oss.

Og disse damene kan og pynte seg. Det var kjoler og make up fra en annen dimensjon. Det som overasket meg mest med påkledningen var at det ikke virker som om det er så viktig hvordan det ser ut når kjolen først kommer på. Om BHen vises eller om man har en singlett under kjolen med bar rygg og om man er diger så er jo mer tettsittende kjole, jo bedre. Men flott var det i alle fall.
På alle bord sto det te, vann og arabiske søte brød. Og hele tiden ble det servert søtsaker. Dadler, små kaker, ostekaker og arabisk kaffe.

Musikk var det også. Høy musikk. Hver sang begynte rolig så ble det mer rytmer. Da var mange oppe på scenen og catwalken og danset. På slutten av sangen ble det rolig igjen og da gikk alle og satte seg. Slik fortsatte det utover hele kvelden. Jeg tror alle viste hvem vi var, for stadig kom det noen bort til oss og fortalte (på arabisk og kropsspråk) at de var i slekt med Mobarak som hadde invitert oss.
Vi satt og observerte et par danser. Så kom det noen damer og inviterte oss med opp for å danse. Veldig interesant å se. De danser i par. To stykker mot hverandre, nesten som en forførende dans for hverandre. Mye armbevegelser og enkle steg, så jeg tror vi klarte oss bra. Vi ble i alle fall invitert opp flere ganger. Vi gikk også opp uten å bli invitert, og da svermet det damer rundt oss som ville danse. Tror mange ville invitere oss opp men de våget ikke.

Så, ved elleve tiden fikk vi beskjed om å ta på oss abayaene. På det tidspuktet kom det en dame og satte seg ved siden av oss. Hun snakket litt engelsk og forklarte oss hva som skulle skje. Da var det tid for bruden å komme. Hun kom gående opp catwalken, veldig sakte. Hun hadde på seg en hvit "havfrue" brudekjole. Vedig fin. Akkurat som vi bruker i vår kultur. Hele tiden ble det kastet roseblader på henne fra en "luftkanon", og noen damer gikk med røkelse på hver side av henne. Det var et et profesjonelt team som var der og filmet og tok bilder. Etter hun var gått opp catwalken gikk hun og satte seg på en sofa på scenen. Hun så veldig alvorlig ut hele tiden. Nesten ikke et smil å se. Hennes mor gikk rundt henne og sørget for at kjolen lå fint hele tiden, hun smilte heller ikke. Etter hun hadde satt seg tok alle av seg abayaene igjen og fortsatte dansen. Etter et par sanger måtte vi igjen ta abayaene på. Da kom brudgommen og hans far. De gikk raskt opp catwalken til scenen. Der satte de seg ned ved siden av bruden. Når de hadde satt seg, gikk folk opp og gratulerte de. Så var det mer musikk. Da var det bare de på scenen som danset, foruten bruden og brudgommen. De satt bare å kikket på. Oppe på scenen var foreldrene til brudeparet, søsken og besteforeldre.

De var der kanskje 10 minutter før alle gikk ut igjen. Da dro bruden og brdugommen til hotellet. Det er ikke mye de ser av sin egen bryllupsfest. Så var det tid for middag. Da var klokka nesten tolv. Men da måtte vi desverre dra, for da sto sjåførene vår utenfor og ventet på oss. De hadde vært i Khobar og spist middag og skulle plukke oss opp på hjemveien. Etter middagen var det i følge damen ved siden av oss litt mer dans før alle dro hjem igjen. Så vi hadde fått med oss det viktigste. Det var en flott opplevelse, og vi er så takknemmelige for at vi ble invitert.